inklinasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; inklinasjonen, inklinasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inklinasjonen
ubestemt form flertall
inklinasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inklinaʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
4
romvirksomhet
vinkel som baneplanet til en satellitt eller et romfartøy
danner med ekvatorplanet
; ekvatorvinkel
1
det å inklinere(s)
2
astronomi
vinkel mellom en banes plan og et fast utgangsplan
3
fysikk
vinkel mellom den jordmagnetiske krafts retning og horisontalplanet
4
romvirksomhet
vinkel som baneplanet til en satellitt eller et romfartøy
danner med ekvatorplanet
; ekvatorvinkel
5
foreldet
det å inklinere, bukke, neie i dans, ved engasjering
6
mest litterært
tilbøyelighet (for), forelskelse (i person av det annet
kjønn)
SITATER
-
det er ingen inklinasjon. – Jeg elsker hende
-
det er rimeligvis hans gamle ulykkelige inclination …
-
jeg har virkelig i lang tid beklaget, at jeg ikke har havt nogen inclination [til å forelske meg], selv ikke den letteste