Det Norske Akademis Ordbok

topp-punkt

topp-punkt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTtoppunkt
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
matematikk
1.1 
punkt hvor en vinkels to ben møtes
1.2 
punkt hvor en funksjons verdi er større enn for alle nabopunktene
1.3 
høyeste punkt på en parabel med åpning ned
1.4 
spissen på en kjegle med grunnflate i horisontalplanet
2 
astronomi
 se senit, kulminasjon
3 
høyeste punkt
3.1 
høyeste mål, grad
; høydepunkt (vanligvis av noe rosverdig, fremragende, sjeldnere av noe klanderverdig)
3.2 
noe (ytelse, prestasjon) som betegner høydepunktet
1 
matematikk
1.1 
punkt hvor en vinkels to ben møtes
 | jf. toppvinkel
1.2 
punkt hvor en funksjons verdi er større enn for alle nabopunktene
1.3 
høyeste punkt på en parabel med åpning ned
1.4 
spissen på en kjegle med grunnflate i horisontalplanet
2 
astronomi
 se senit, kulminasjon
3 
høyeste punkt
3.1 
høyeste mål, grad
; høydepunkt (vanligvis av noe rosverdig, fremragende, sjeldnere av noe klanderverdig)
 | jf. toppmål
SITATER
  • toppunktet [av underlige innfall] havde han nådd en dag, som en indremissjonær i kordøren talte om vore synder
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 430)
  • toppunkt paa fornedrelsen
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 286)
  • begeistringen var på toppunktet
     (Tidens Tegn 1938/217/5/2)
3.2 
noe (ytelse, prestasjon) som betegner høydepunktet
SITATER
  • [kajakken] skal bli toppunktet af lethed
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 413 1897)
  • fugen tilslutt [i musikkverket] er toppunktet av hvad en fuge kan nå
     (Dagbladet 1938/25/6/3)