Det Norske Akademis Ordbok

steinhelle

steinhelle 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTstenhelleInformasjon
BETYDNING OG BRUK
1 
helle, skive av stein
; (større) flat stein
SITATER
  • mine smaa brødre klatrede jublende omkring i stenhellerne
     (Camilla Collett I de lange Nætter 7 1863)
  • en svær stenhelle blev løftet tilside, hvorunder fandtes et skelet med knust hovedskalle
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 136–137 1899)
  • hun klatret opp på den lille steinhellen full av rur og tang som ble skylt frem og tilbake av tidevannet
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
  • groblad og kløver presset seg ut mellom steinhellene i fortauet
     (Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 16 2024)
2 
tilskåret, tilhugget helle av stein, især brukt til dørhelle eller gravstein
SITATER
  • Randi var gåt udenfor døren og havde sat sig der på stenhellen
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 453)
  • over gravene var lagt en stor stenhelle som tvedeltes av et vakkert uthugget kors
     (Sigrid Undset Husfrue 363 1921)
  • cellegulvet var dekket av store stenheller
     (A-magasinet 30.11.1929/10)
  • steinhellen var så tung at du måtte dra tilbake og hente spett
     (Tor Ulven Avløsning 151 1993)
  • mange av steinhellene i kirkens golv var sprukne og oppsprengte
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)