tram
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; trammen, trammer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trammen
ubestemt form flertall
trammer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tram:]
ETYMOLOGI
av norrønt þrǫmr 'kant, rand'
BETYDNING OG BRUK
(bredt) trappetrinn av tre (eller stein) foran inngangsdør
SITATER
-
ude paa trammen foran et svært, gammeldags hus … sidder en ung pige og syr
-
øiet rakk ei utom egen tram
-
den hvite stuebygningen med trammen ut mot gaardsplassen(Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 7)
-
han bruker å koste av seg ute på trammen