Det Norske Akademis Ordbok

helleristning

helleristning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; helleristningen, helleristninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
helleristningen
ubestemt form flertall
helleristninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter svensk hällristning; jf. helle og riste
BETYDNING OG BRUK
arkeologi
 ristning av figurer, tegn og symboler hugget inn i forhistorisk tid i bergflater eller større steinblokker
SITATER
  • helleristninger med sine tykkmavede reinsdyr
     (Johan Borgen Lillelord 261–262 1955)
  • helleristninger i indre Østfold
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 113 1988)
  • helleristningene kan fortelle oss noe om tidens forhold til landskapet
     (Thomas Thiis-Evensen Europas arkitekturhistorie 49 1995)