Det Norske Akademis Ordbok

"har øvet"

12 treff

  • bedrøvet

    adjektiv trist ...
  • narrespill

    substantiv komedie spilt av narrer, jf. spill, uærlig, fordekt oppførsel ...
  • dådløs

    adjektiv som mangler handlekraft og foretaksomhet, som ikke oppviser (eller gir anledning til å oppvise) store handlinger ...
  • nidingsverk

    substantiv skjendig, æreløs gjerning ...
  • øve

    verb utføre, gjøre seg skyldig i (noe ondt, galt, skadelig) utfolde, utfolde (makt, herredømme, innflytelse e.l. på en synlig, merkbar måte), utfolde, frem...
  • mumle

    verb snakke lavt og utydelig ...
  • note

    substantiv skrifttegn som angir en tones høyde og relative varighet, tone, notehefte element av smak eller duft jf. tone; se basenote, duftnote, hjertenote, smaksnote, toppnote ...
  • adskillig

    adjektiv forskjellig(artet), som har vært med på litt av hvert, særpreget betrakteligtemmelig mye, temmelig mange, temmelig mye ...
  • øvelse

    substantiv det å øve, utføre (handling, arbeid, yrke e.l.), (det å utøve) religiøs eller rituell handling som del av gudsdyrkelse, botsøvelse e.l. ...
  • kunst

    substantiv evne, ferdighet i noe som er vanskelig og krever erfaring, øvelse og beherskelse, problem jf. ingeniørkunst, kokekunst, legekunst, handling, knep, triks som krever at ma...
  • vidt

    adverb langt av sted i en stor omkrets eller i forskjellige retninger, (så eller så) langt (på veien mot et mål, et ideal e.l.), langt i retning av noe ondt, farlig...
  • for

    preposisjon, adverb, konjunksjon foran, i forhold til, i forhold til, i en grad som overstiger det normale, passende eller rimelige jf. ti og fordi ...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt