Det Norske Akademis Ordbok

mumle

mumle 
verb
MODERAT BOKMÅLmumlet, mumlet, mumling
preteritum
mumlet
perfektum partisipp
mumlet
verbalsubstantiv
mumling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mo`mlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk mummelen, lydord
BETYDNING OG BRUK
snakke lavt og utydelig
SITATER
  • Ørnulf er jo skald, og der mumles om at han har prist sig selv for større bedrifter, end han har øvet
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 61)
     | antydes
  • med tungen svigtende og atter rap, han mumled noget om en sigd, som glap
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 211)
  • hvad er det du mumler om?
     (Sigurd Hoel og Helge Krog Don Juan 16 1930)
  • der blev mumlet om voldsomme deportasjoner i Baltikum og om fantastiske jødeforfølgelser i Tyskland
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 79 1957)
  • overført
     
    et fjernsynsapparat mumlet ved et vindu
     (Liv Køltzow April/November 18 1983)
  • [han] mumlet unnskyld med et bortvendt ansikt
     (Dag Solstad T. Singer 194 1999)
  • gutten svarte lavt og mumlende
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
  • etterforskeren mumlet noe uforståelig
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)
  • overført
     
    den mumlende varmen fra ovnen
     (Roy Jacobsen De usynlige 48 2013)
  • en tunge som ikke så lett kunne uttale det jeg ville si uten å mumle eller sluke ordene
     (Ole Robert Sunde Jeg føler meg uvel 72–73 2019)
  • «Jeg skal ta vare på deg, Alf», mumler jeg inn i [katte]pelsen
     (Ellen Sofie Lauritzen Må. Ha. Katt! 73 2021)
UTTRYKK
mumle i skjegget
snakke lavt og utydelig
  • han mumla i skjegget og sa at de herre Gabrielene kjente han godt
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)