Det Norske Akademis Ordbok

narrespill

narrespill 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
komedie spilt av narrer
 | jf. spill
overført
 uærlig, fordekt oppførsel
SITATER
  • thi hvad forresten du har øvet, blandt grove kæmper, er kun narrespil
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 221)
  • [enhver] forstår jo at dette er det rene narrespill – en maskerade, som ikke narrer nogen
     (Aftenposten 1931/536/4/6)
  • det hele var bare et narrespill for å føre dem bak lyset
     (Espen Haavardsholm Noveller om ungdom LBK 2002)