Det Norske Akademis Ordbok

amorf

amorf 
adjektiv
BØYNINGamorft
UTTALE[amå´rf]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk amorphos 'uten form'; av a- og en avledning av gresk morphe 'form, skikkelse'; jf. -morf
BETYDNING OG BRUK
1 
som er uten bestemt form
SITATER
  • en erkjennelse [av livets absurditet] som kan bli utålelig i sin amorfe, adresseløse angst
     (Minervas kvartalsskrift 1965/4/417/1 H. Rieber-Mohn)
  • det hule, amorfe suset [fra konkylien]
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 63 1997)
2 
kjemi
 ikke oppbygget som krystall, men med atomene eller molekylene plassert tilfeldig i forhold til hverandre
; ikke-krystallinsk
EKSEMPEL
  • glass er et amorft stoff
UTTRYKK
amorf tilstand
tilstand hvor en kjemisk forbindelse har tilfeldig ordnet molekylstruktur
  • i den andre utgaven opptrer is i amorf tilstand, der vannmolekylene ikke lenger ligger med regelmessig avstand
     (romfart.no 05.09.2005)