føre
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fø:`rə]
ETYMOLOGI
av norrønt fǿri 'omstendighet'
BETYDNING OG BRUK
1
veis (større eller mindre) farbarhet (som varierer med
årstiden)
| jf. vinterføre, sommerføre
EKSEMPLER
-
det var et forferdelig føre på veiene etter snøværet
-
falle på det glatte føret
SITATER
-
vi kom … i tale om føret, om menneskenes levemaade og endelig om Gud(Hans Nielsen Hauge Beskrivelse over Hans Nielsen Hauges Reiser, vigtigste Hendelser og Tildragelser 11 1816)
-
travende i det bløte, endnu uopkjørte føre paa landevejen
-
Lavrans bekymret seg for føret, det var meldt klinkis og snøfokk(Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
-
[han bremset] så hardt at han mistet kontrollen over bilen på det glatte føret
2
farbarhet på snø (for ski, slede, kjelke e.l.)
EKSEMPEL
-
lett, tungt føre
SITATER
-
jeg veed, at vintren giver herligt føre
-
der var saa deiligt føre
-
her i skogen laa sneen dyp, og føret var godt
-
det var moro at kjøre. Klingende føre