Det Norske Akademis Ordbok

fremstikkende

21 treff

  • fremstikke

    verb rage, stikke frem ...
  • ansjosfamilien

    substantiv familie av sildefisker med fremstikkende snute og en sølvglinsende stripe langs kroppen vitenskapelig navn Engraulidae ...
  • utskott

    substantiv noe (særlig fisk) som er vraket, noe som skyter, stikker frem, fremstikkende berg, utbygning på hus, takskjegg utslett ...
  • bjørkesnag

    substantiv fremstikkende odde med bjørketrær ...
  • odde

    adjektiv ulike jf. ueffen ...
  • laftekasse

    substantiv laftet råbygg, kasse som kler inn fremstikkende del av laftet stokk ...
  • skarvnakke

    substantiv fremstikkende naken fjellknatt ...
  • tyte

    substantiv fremstikkende knott, knute, granat innleiret i annen steinart ...
  • nesegrev

    substantiv (lang, fremstikkende) nese, person med lang, fremstikkende nese, nesevis person ...
  • revehale

    substantiv hale på rev, plante i slekten revehaleslekt i gressfamilien av to- eller flerårige planter med smale, myke aks med fremstikkende snerp jf. engrevehale, knerevehale ...
  • spiss-snutet

    adjektiv som har spiss snute, med fremstikkende del ...
  • tåte

    substantiv liten pose med oppbløtt brød (og sukker), kavring e.l. som spedbarn kan suge på, melk suget av tåteflaske tåtesmokk, trut ...
  • tyttebær

    substantiv dvergbusk i lyngfamilien med læraktige, vintergrønne blad, hvite eller rødlige blomster i klaser og runde, røde, syrlige bær, vitenskapelig navn Vacc...
  • snadre

    verb rote, plaske i vann for å slafse i seg noe, småspise utstøte ivrige, skrattende små skriksnakke, pludre, skravle ivrig jf. rappe, skreppe ...
  • utligger

    substantiv fremstikkende del av redskap, kran, mast, stillas e.l., jf. vippekran, utstikkende del av brygge til å fortøye en båt i, stang, flottør til å st&osla...
  • tut

    substantiv fremspringende åpning på beholder, rør e.l., som væske, masse kan helles gjennom, lydtrakt på (messing)blåseinstrument, på gammeldags gramm...
  • snabel

    substantiv forlenget nese- og leppeparti hos visse pattedyr, forlenget forhode eller munnparti hos andre virveldyr, f.eks. fisk, forlenget munnparti hos virvelløse dyr lang, spiss og frem...
  • tutt

    substantiv utstående, fremstikkende spiss av eller på noe, utstående lokk, krøll, tust (av hår), rund, oppstående knute av hår som kvinner knytter, fl...
  • snute

    substantiv ytterste, øvre del av kjeft (munn) med nesebor (på dyr), (spiss) munn (på menneske), person jf. trut, korreks, jf. gi noen på snuten og nese, fremstikkende ...
  • tind

    substantiv fremstikkende del (tann, tagg) på redskap (som gaffel, kam, rive, karde) til å gripe, rake, grave e.l. med, jf. gaffeltind, hekletind, kardetind, rivetind, (høy og...
  • hode

    substantiv øverste (hos mange dyr forreste) del av kroppen, med hjerne, sanseorganer og munn (nebb), person (hodet som sete for) åndsevner, forstand, tankeliv, sinn, god forstand, p...

Viser treff 1 til 21 av 21 totalt