Det Norske Akademis Ordbok

tutt

tutt 
substantiv
BØYNINGen; tutten, tutter
UTTALE[tut:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dels til tut, dels fra nedertysk tūt, tūte, tüte; muligens beslektet med tøtte
BETYDNING OG BRUK
1 
utstående, fremstikkende spiss av eller på noe
; tupp
2 
mest muntlig
 utstående lokk, krøll, tust (av hår)
SITAT
  • hun hadde en fald i håret, som gjorde at det stakk noen lysende, krumme tutter ut
     (Gunnar Larsen I sommer 105 1932)
2.1 
dialektalt
 rund, oppstående knute av hår som kvinner knytter, fletter sammen i bakhodet eller nakken
; topp
3 
stykke papir (eller stoff) rullet, klemt sammen til en avlang tull eller rull
SITATER
  • Severin havde tantens galoscher i hvilke der var tutter af avispapir
     (Amalie Skram Samlede Værker II 434)
  • [pengene] knyttede han ind i en tut paa sit halstørklæde
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 199 1900)
     | om snipp, ytterste flik av forkle, tørkle e.l., knyttet sammen til en pose til å gjemme noe i
  • han hadde en stor tutt med sedler
     (Vilhelm Dybwad Retten er satt 53 1937)
3.1 
kremmerhus eller liten pose av papir, brukt som innpakning eller beskyttelse
SITATER
  • sølvmynt i forseglede poser, i tutter og blanke eftertællede stabler
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 291 1886)
  • avispapirs tutter, som Rose hadde sat over de smaa nye planterne sine
     (Sigrid Undset Vaaren 184 1914)
     | om papir, rullet sammen i form av en hette, og satt over blomst, stikling e.l. for å verne mot frost
  • en hel tutt [med peppermynte]
     (Hans E. Kinck Ungt folk 54 1924)
  • [han] hadde [pengene] i en tutt i lommen
     (Gabriel Scott De vergeløse 290 1938)
3.2 
så mye som det er plass til i en tutt
SITAT
  • hver dag forfærdiges 1000 gros æsker eller tutter
     (Norsk Folkeblad II 75)
     | om bunt fyrstikker (pakket inn i papir)