tyte
substantiv
BØYNINGen; tyten, tyter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tyten
ubestemt form flertall
tyter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ty:`tə]
ETYMOLOGI
se tyttebær
BETYDNING OG BRUK
2
dialektalt
SITAT
-
der var lyng og tæt med tyte kring alle stubberne