Det Norske Akademis Ordbok

tind

tind 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tinden, tinder
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tinden
ubestemt form flertall
tinder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tin:]Uttale-veiledning
VARIANTERlitterært også tindeInformasjon (skjult tinn)
ETYMOLOGI
av norrønt tindr; jf. tilsvarende dansk form tinde 'murtinde, spisst tårn, fjelltopp, topp', av eldre dansk tinde, muligens omdannet av tind eller fra middelnedertysk tinne, som for øvrig muligens har påvirket denne betydningen; i denne betydningen dansk form (trolig omdannelse av tinding; se tinning, trolig dannet av den danske forfatteren N.F.S. Grundtvig (1783–1872)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
fremstikkende del (tann, tagg) på redskap (som gaffel, kam, rive, karde) til å gripe, rake, grave e.l. med
2 
(høy og) spiss fjelltopp
2.1 
overført
 topp, høydepunkt i utvikling, utfoldelse, evner, makt
3 
arkitektur
 oppstående, rektangulær del, takk mellom åpningene, skyteskårene i en murkrans
3.1 
platå med murkrans, murkrone (på tårn) med tinder
3.2 
øverste spiss, topp av tårn, spir e.l.
4 
foreldet, sjelden
 øverste del av hode
; tinning
; isse
1 
fremstikkende del (tann, tagg) på redskap (som gaffel, kam, rive, karde) til å gripe, rake, grave e.l. med
 | jf. gaffeltind, hekletind, kardetind, rivetind
SITATER
  • skjægget stod ud paa [tiuren] som tinder i en hækle
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 81 1879)
     | jf. hekle
  • dersom at du vilde tinde ind et par tinder i riven min saa skulde jeg rake mere
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 190 1917)
  • tindene på et greip
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
2 
(høy og) spiss fjelltopp
 | jf. fjelltind
SITATER
  • solen gik under bag bergets tind
     (Henrik Ibsen Digte 21 1875)
  • fjelde med tinder og skar
     (Henrik Ibsen Digte 89 1875)
  • ind mellem tind og topp
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 412)
  • høit er jeg steget nu paa fjeldets tind og seer ud over disse brune vidder
     (Andreas Munch Samlede Skrifter I 214)
  • naar solen falder bag top og tinde
     (Nordahl Rolfsen Svein Uræd 136 1890)
  • takker og tinder høit imot blået
     (Gabriel Scott Sommeren 51 1941)
  • på Olympens tinner
     (Arnulf Øverland Tilbake til livet 22 1946)
  • Alpenes snødekte tinder i det fjerne
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
  • faren ser på snøen som fremdeles ligger på tindene på den andre siden av dalen
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
2.1 
overført
 topp, høydepunkt i utvikling, utfoldelse, evner, makt
EKSEMPEL
  • stå på maktens tinder
SITATER
  • siden bares han til ærens tinde
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 219)
  • [stå] på sin magts tinde
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 420 1873)
  • nylig stod jeg på den højeste tinde af selvtro
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 136)
  • fra forelskelsens svimlende tinder ble han styrtet i sjalusiens dypeste avgrunner
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • Linné … var kommet raskt til berømmelsens tinder
     (Dag O. Hessen Carl von Linné LBK 2000)
  • karrierens øverste tinde
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 181 2010)
  • de bestemmer seg for å gå … opp til forjettelsens tinde
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
3 
arkitektur
 oppstående, rektangulær del, takk mellom åpningene, skyteskårene i en murkrans
 | jf. murtind
3.1 
platå med murkrans, murkrone (på tårn) med tinder
SITATER
  • da tok djevelen [Jesus] med sig … og stilte ham på templets tinde
     (Matt 4,5; 2011: ytterst på tempelmuren)
  • en borg med tind og takker
     (Henrik Ibsen Digte 61 1875)
  • et slot med spir og tinde
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 193)
  • en borg fra middelalderen med tårn og tinder
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 121)
3.2 
øverste spiss, topp av tårn, spir e.l.
SITAT
4 
foreldet, sjelden
 øverste del av hode
; tinning
; isse
SITAT
  • [jeg] binder laurbærkransen om hans tinde
     (Henrik Ibsen Catilina 42 1875)