Det Norske Akademis Ordbok

snadre

snadre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsnadret, snadret, snadring
preteritum
snadret
perfektum partisipp
snadret
verbalsubstantiv
snadring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sna`drə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. snatre; jf. også nedertysk snaderen, middelhøytysk snatern, tysk schnattern 'snadre, sladre', svensk snattra 'snadre', trolig til ord beslektet med dialektalt snat, snatr 'noe fremstikkende, spisst' eller nederlandsk snater 'nebb, snute' og i så fall også beslektet med snadde, eller muligens lydord
BETYDNING OG BRUK
1 
om dyr og større fugler
 rote, plaske i vann for å slafse i seg noe
SITAT
  • kanske de [revene] kan få snadret i sig nogen krebsdyr og andet sligt i åbne råker
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 70 1897)
1.1 
dialektalt, overført
 småspise
2 
om visse fugler
 utstøte ivrige, skrattende små skrik
 | jf. rappe, skreppe
SITATER
  • [gjessene] skriger og snadrer i munden paa hinanden
     (Alexander L. Kielland Samlede digterverker (1934) V 262)
  • tilslut snadret det matnærig og morgensultent fra trosten
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 5 1919)
  • søfuglene snadre og skrige
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 27 1865)
  • høner kaklet mot sin egen død, ender snadret
     (Sissel Lange-Nielsen Laokoon 61 1987)
  • du snadrer som en and, og jeg danser som en gås
     (Ole Paus Pauspoeten 284 2020)
     | i visen «Ballroom»
2.1 
overført
 snakke, pludre, skravle ivrig
SITAT