snadre
verb
UTTALE[sna`drə]
ETYMOLOGI
jf. snatre; jf. også nedertysk snaderen, middelhøytysk snatern, tysk schnattern 'snadre, sladre', svensk snattra 'snadre', trolig til ord beslektet med dialektalt snat, snatr 'noe fremstikkende,
spisst' eller nederlandsk snater 'nebb, snute' og
i så fall også beslektet med snadde, eller muligens lydord
BETYDNING OG BRUK
1
om dyr og større fugler
rote, plaske i vann for å slafse i seg noe
SITAT
-
kanske de [revene] kan få snadret i sig nogen krebsdyr og andet sligt i åbne råker
1.1
dialektalt, overført
småspise
2
om visse fugler
utstøte ivrige, skrattende små skrik
SITATER
-
[gjessene] skriger og snadrer i munden paa hinanden
-
tilslut snadret det matnærig og morgensultent fra trosten
-
søfuglene snadre og skrige
-
høner kaklet mot sin egen død, ender snadret
2.1
overført
snakke, pludre, skravle ivrig
SITAT
-
fjase og snaddre