Det Norske Akademis Ordbok

fortrylle

fortrylle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfortryllet, fortryllet, fortrylling
preteritum
fortryllet
perfektum partisipp
fortryllet
verbalsubstantiv
fortrylling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårtry´l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset for- av trylle; i denne betydningen etter tysk bezaubern; fransk charmer; se fortrolle; se også fortryllelse
BETYDNING OG BRUK
bringe i en unaturlig eller magisk tilstand, (som) ved trolldom
 | jf. forhekse
EKSEMPEL
  • heksen hadde fortryllet hele slottet
SITATER
  • jeg førtes med til en fortryllet egn
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 26 1925)
  • jeg fik ikke fred, jeg var fortryllet
  • fra nu av hang ogsaa Marthinas øine som fortryllet ved de ridende
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 43 1923)
  • det pappa var aller best til, var å fortrylle verden
     (Mímir Kristjánsson Pabbi 38 2024)
gjøre begeistret
; sette i sterk beundring
; bedåre
SITATER
2.1 
som adjektiv i presens partisipp
 
fortryllende
 inntagende
; fascinerende
; bedårende
EKSEMPLER
  • en fortryllende ung dame
  • en fortryllende naivitet
SITATER
  • det Shakespeareske clair-obscur er en ting uten like, trolsk, fjetrende, fortryllende
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 10 1939)
  • en utsvevende kvinne som hadde en fortryllende tiltrekning på menn
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)