fortrylle
verb
UTTALE[fårtry´l:ə]
ETYMOLOGI
avledet med prefikset for- av trylle; i denne betydningen etter tysk bezaubern; fransk charmer; se fortrolle; se også fortryllelse
BETYDNING OG BRUK
1
bringe i en unaturlig eller magisk tilstand, (som) ved
trolldom
| jf. forhekse
EKSEMPEL
-
heksen hadde fortryllet hele slottet
SITATER
-
jeg førtes med til en fortryllet egn
-
jeg fik ikke fred, jeg var fortryllet
-
fra nu av hang ogsaa Marthinas øine som fortryllet ved de ridende
-
det pappa var aller best til, var å fortrylle verden(Mímir Kristjánsson Pabbi 38 2024)
2
gjøre begeistret
; sette i sterk beundring
; bedåre
SITATER
-
[hun] fortryller mig
-
han var saa fortryllet af stemningen(Amalie Skram Samlede Værker II 554)
-
disse egne har det ved sig, at de fortryller de indflyttede
2.1
som adjektiv i presens partisipp
fortryllende
inntagende
; fascinerende
; bedårende
EKSEMPLER
-
en fortryllende ung dame
-
en fortryllende naivitet
SITATER
-
det Shakespeareske clair-obscur er en ting uten like, trolsk, fjetrende, fortryllende
-
en utsvevende kvinne som hadde en fortryllende tiltrekning på menn(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)