fort
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; fortet, fort eller forter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
fortet
ubestemt form flertall
fort eller forter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårt]
ETYMOLOGI
fra fransk fort, avledet av adjektivet fort 'sterk', av latin fortis
BETYDNING OG BRUK
lukket og frittstående festningsanlegg
| jf. fortifikasjon
EKSEMPLER
-
Høytorp fort
-
fortene langs Glomma ble forsterket i årene før 1905
UTTRYKK
holde fortet
overført
beholde kontroll over situasjon, gruppe eller sted
-
Kronprins Frederik forsvant utenlands. Det ble hustruens oppgave å holde fortet(Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
-
mamma skal hvile seg enda en stund, sier pappa når vi kommer hjem. Men du og jeg kan jo holde fortet i mens, ikke sant(Benedicte Meyer Kroneberg Ingen skal høre hvor stille det er LBK 2010)