Det Norske Akademis Ordbok

"forsikre seg"

15 treff

  • laservater

    substantiv verktøy hvor laser angir vater (og ev. markerer en horisontal linje vinkelrett på vater) ...
  • guttebesøk

    substantiv gutteselskap, jf. besøk, besøk av gutt(er) ...
  • skredhund

    substantiv lavinehund ...
  • trykksette

    verb sette (væske- eller gasslegeme i rør eller beholder) under trykk ...
  • summetone

    substantiv summende lyd, signal for klar linje før man slår et nummer på fasttelefon ...
  • forsikre

    verb sikre, sikre (seg), tegne forsikring på, hevde (noe) som sikkert overfor (noen), opprinnelig gjort ved å stille garanti for påstandens riktighet, sørge fo...
  • fanteri

    substantiv lureri, noe som volder vanskelighet eller ubehagelighet, filleri noe overnaturlig som er skadelig ...
  • spisse

    verb gjøre spiss, gjøre spiss, løpe ut i en spiss gjøre smalere og mer enhetlig, rense (korn) for såer og spirer på børstemaskin før...
  • parentes

    substantiv innskutt ord eller setning, som oftest står i en løs forbindelse med det øvrige utsagnet og i skrift skilles ut ved egne tegn foran og etter, sluttet uttrykk som b...
  • kontrollere

    verb undersøke, forsikre seg om, holde øye med jf. verifisere, ha (dominerende) innflytelse over, beherske (følelse, kroppsfunksjon e.l.), beherske seg, behersket, som...
  • sikre

    verb gjøre sikker, trygge økonomisk (mot tap), anbringe, plassere (økonomiske midler) slik at de ikke er utsatt for verditap, som har rett til erstatning eller forsikr...
  • orden

    substantiv rekkefølge som noe er plassert i eller finner sted i, oppstilling eller manøvrering i en bestemt rekkefølge, etter et bestemt system regulert, festnet sosialt for...
  • løpe

    verb bevege seg raskt til fots uten at begge føtter berører bakken samtidig, sette av gårde i sprang, gå, havne, fare, gå (rundt, omkring, ofte planlø...
  • se

    verb gjennom øyet motta inntrykk av, ha, være utrustet med evne til å motta synsfornemmelser gjennom øyet, bli var, legge (positivt) merke til (noen), være ...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt