Det Norske Akademis Ordbok

"egen bil"

12 treff

  • lånebil

    substantiv bil som stilles til bileiers disposisjon mens egen bil er til reparasjon eller service ...
  • kjiping

    substantiv kjip person ...
  • eneulykke

    substantiv trafikkulykke hvor bare ett kjøretøy er involvert ...
  • bilkollektiv

    substantiv sammenslutning hvor medlemmene deler tilgang, har bruksrett til et visst antall biler jf. bilpool, kollektiv ...
  • solskjerm

    substantiv skjerm til vern mot sollys, jf. parasoll, hageparasoll, skyggelue, klaff til vern mot solen som kan slås ned og dekke den øverste delen av (front)rute i bil, buss e.l. ...
  • sløy

    adjektiv slu, kul, på en kul, avslappet måte, sløvet av rus lurt uttenkt, spennende ...
  • disponere

    verb ordne, arrangere, treffe bestemmelse eller avtale (om), bestyre (som disponent), ha rådighet (over), mottagelig for (sykdom eller lidelse), opplagt jf. indisponert ...
  • kalkulere

    verb beregne (i økonomisk sammenheng), regne (for)kjølig beregnende ...
  • pike

    substantiv barn av hunkjønn, til forskjell fra gutt, ugift (ung) kvinne, jf. ungpike, brudepike, festepike og alvepike, (yngre, ugift) kvinne som er ansatt for å ta seg av husarbe...
  • drøm

    substantiv forestillingsbilde(r) som man har når man sover, fornemmelse, forestilling som ikke har grunnlag i virkeligheten, eller som er en subjektiv tolking av virkeligheten, forestill...
  • vegg

    substantiv loddrett bygningsdel som danner side (sidekonstruksjon eller sideflate) i bygning eller i rom, gang e.l., jf. mur og sammensetninger som husvegg, stuevegg, kirkevegg, yttervegg, side...
  • kjøre

    verb drive frem, styre (trekkdyr eller kjøretøy med trekkdyr spent foran), drive frem og styre, manøvrere ((motorisert) kjøretøy eller redskap), drive, s...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt