kjiping
substantiv
BØYNINGen; kjipingen, kjipinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjipingen
ubestemt form flertall
kjipinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çi:`piŋ]
BETYDNING OG BRUK
kjip person
SITAT
-
en sløy liten kjiping inne i hjernen hans kalkulerte hvor mye kilometergodtgjørelse han vil få hvis han må kjøre egen bil