Det Norske Akademis Ordbok

kjiping

kjiping 
substantiv
BØYNINGen; kjipingen, kjipinger
UTTALE[çi:`piŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kjip med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
kjip person
SITAT
  • en sløy liten kjiping inne i hjernen hans kalkulerte hvor mye kilometergodtgjørelse han vil få hvis han må kjøre egen bil
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen 127 2001)