pike substantiv BØYNINGen; piken, piker genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall piken ubestemt form flertall piker UTTALE[pi:k], [pi:`kə] ETYMOLOGI jf. tysk Pike, fra fransk pique, til piquer; jf. pikere BETYDNING OG BRUK militærvesen, om eldre forhold opptil 6 meter langt lanselignende spyd (med en liten bladformet odd), brukt av fotfolket
