Det Norske Akademis Ordbok

dervisj

dervisj 
substantiv
BØYNINGen; dervisjen, dervisjer
UTTALE[dæ´rviʃ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tyrkisk derviş, fra persisk 'tigger'
BETYDNING OG BRUK
medlem av religiøst fellesskap, orden innen islam, som legger vekt på askese og mystikk
 | jf. fakir, sufi, sufisme
SITATER
  • fattigdom var en side ved … tilliten og overgivelsen [til Gud], og dervisj, det persiske ordet for «fattig», ble også en betegnelse på en sufi-tilhenger
     (Kari Vogt Islams hus 161 1993)
  • [et av de mest kjente sufibrorskapene] er kjent for sine «virvlende dervisjer». De er dansere og mystikere
     (Vårt Land 23.05.2015/21)
  • Marie … svinger seg rundt og rundt som en dervisj
     (Jan Kjærstad Berge 9 2017)