Det Norske Akademis Ordbok

sufisme

sufisme 
substantiv
BØYNINGen; sufismen
UTTALE[sufi´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sufi med suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
religion
 mystisk og asketisk retning innenfor islam
EKSEMPEL
  • sufismen vektlegger Guds kjærlighet og søker sjelelig forening med guddommen gjennom bønn og rituell dans
SITATER
  • teosofi, antroposofi, sufisme og hvad de nå heter alle disse bastarder av østens og vestens mysteriereligioner, er basert på ekstase og føleri
     (Stein Ståle Åndemasken 44 1943)
  • den første utbredelsen av sufismen skjer i tiden mellom det 8. og det 10. århundre
     (Kari Vogt Islams hus 163 1993)
  • kanskje mer sympatisk for oss enn både shia- og sunni-islam, er sufismen, en mystisk tradisjon som vektlegger at Gud er kjærlighet snarere enn allmakt
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)