Det Norske Akademis Ordbok

fakir

fakir 
substantiv
BØYNINGen; fakiren, fakirer
UTTALE[faki:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra arabisk (adjektiv og substantiv) 'fattig, tigger'
BETYDNING OG BRUK
1 
religion, især islam
 asketisk tigger(munk)
 | jf. dervisj
2 
om orientalske forhold, især India
 asket (med stor evne til å kontrollere sin bevissthet og kropp)
 | jf. yogi
SITATER
  • det India jeg ville besøke var fakirene som kontrollerte kobraen med fløytespillet sitt
     (Jan Kjærstad Speil 323 1982)
  • fenomener som alle lå utenfor bevissthetens kontroll med mindre man var yogi eller fakir
     (Nils Gullak Horvei Følg meg 82 2012)
  • klatre i bare tynne luften som fakirer i et usynlig tau
     (Per Imerslund Hestene står salet 161 1936)
  • fakirene … har gjort sig til herre over materien og kan utføre overnaturlige handlinger
     (Stein Ståle Åndemasken 25 1943)
3 
artist, gjøgler som utfører fare- og smertefulle kunstner
 | jf. flammesluker, tryllekunstner, illusjonist
SITATER
  • [han] hadde i sin ungdom vært fakir på sirkus
     (Karsten Alnæs Veps 49 1975)
  • knappe ti minutter på spikermatte satte tydelige merker i huden på fakiren
     (helgeland-arbeiderblad.no 28.03.2005)