Det Norske Akademis Ordbok

mystikk

mystikk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mysti´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Mystik eller fransk mystique, fra middelalderlatin (theologia) mystica, til latin mysticus (adjektiv); se mystisk
BETYDNING OG BRUK
religionshistorie, filosofi
 filosofisk-religiøs retning som søker enhet med guddommen eller en intuitiv opplevelse av den høyeste sannhet
SITATER
  • at tanketrætte folk slaar sig paa mystiken, blir … ikke mere mærkværdigt, end at en eng blir regntørst efter langvarigt solveir
     (Arne Garborg Trætte Mænd 169 1891)
  • den moderne tendensen til å psykologisere det innvendige og de mystiske erfaringene går glipp av mystikken som en tankeøvelse
     (Trond Berg Eriksen Augustin 111 2000)
  • i den formen for mystikk som fikk en oppblomstring med tiggerordenene, var selverkjennelsen en forutsetning for gudserkjennelsen
     (Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 63 2012)
sans for det mystiske
; anlegg for, tilbøyelighet til å erkjenne gjennom intuisjon, uten hjelp av refleksjon
SITAT
  • ogsaa paa bunden av den klare latinske race er der mystik
     (Hans E. Kinck Italienere (1926) 197)
litterært
 (utilnærmelig, opphøyet) hemmelighetsfullhet
SITAT
  • der kom uvilkaarligt noget hemmelighedsfuldt over ham, et skjær af mystik
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 56)