Det Norske Akademis Ordbok

sufi

sufi 
substantiv
BØYNINGen; sufien, sufier
UTTALE[su:´fi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra et arabisk substantiv med betydningen 'ull'; betegnelsen viser til ullkappen de første sufiene bar
BETYDNING OG BRUK
religion
 tilhenger av sufismen
; islamsk mystiker
; medlem av en sufisk, sufistisk orden
 | jf. dervisj
SITATER
  • suffier
     (Sigurd Hoel Fjorten dager før frostnettene 255 1935)
  • sufiene finner [den store fromhet] ved kontemplasjon og askese
     (Stein Ståle Åndemasken 47 1943)
  • en sufi kan være en mystiker i ordets egentlige forstand, det vil si en som streber etter gudserfaring og forening med Gud. … Et medlem av et [religiøst] brorskap kan også kalles en sufi
     (Kari Vogt Islams hus 169 1993)