sufi
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sufien, sufier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sufien
ubestemt form flertall
sufier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su:´fi]
ETYMOLOGI
fra et arabisk substantiv med betydningen 'ull'; betegnelsen viser til ullkappen de første sufiene
bar
BETYDNING OG BRUK
religion
tilhenger av sufismen
| jf. dervisj
SITATER
-
suffier
-
sufiene finner [den store fromhet] ved kontemplasjon og askese
-
en sufi kan være en mystiker i ordets egentlige forstand, det vil si en som streber etter gudserfaring og forening med Gud. … Et medlem av et [religiøst] brorskap kan også kalles en sufi