Det Norske Akademis Ordbok

askese

askese 
substantiv
BØYNINGen; askesen
UTTALE[aske:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk askesis, grunnbetydning 'øvelse', til askein 'bearbeide, øve'; opprinnelig betegnelse for atleters trening før kamplekene, i filosofien også 'studium, øvelse i sedelighet og tukt', i sistnevnte betydning tatt i bruk av kirkefedrene om den kristne lære om dydene
BETYDNING OG BRUK
1 
især teologi
 (livsform med) bots- eller dydsøvelser som går ut på å kue naturlige drifter
EKSEMPEL
  • leve i streng askese
SITATER
  • [Tertullians] hovedanliggende var moral, askese, og kamp mot hedninger og kjettere
     (Paulus Svendsen Enhet og mangfold i europeisk kultur 81 1980)
  • på gresk grunn var det mange som mente at mennesket måtte leve i askese – eller religiøs tilbaketrukkenhet – for at sjelen skulle bli frelst
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
2 
overført
 nøkternhet
; nøysomhet
SITATER