Det Norske Akademis Ordbok

"den katolske kirken"

19 treff

  • trappist

    substantiv medlem av en gren av cistercienserordenen, med svært strenge ordensregler for medlemmene og forbud mot å snakke ...
  • motreformasjon

    substantiv forsøk på, tiltak for å slå tilbake, reversere en reformasjon, særlig brukt om den katolske kirkens reaksjon mot reformasjonen på 1500-tallet ...
  • pavetid

    substantiv periode som en paves embetstid varer, periode i historien hvor den katolske kirken har særlig samfunnsformende funksjon og er en betydelig maktfaktorhistorisk periode (i et lan...
  • totalforbud

    substantiv absolutt, fullstendig forbud ...
  • gjenerobre

    verb erobre tilbake (i krig, med våpenmakt), ta, vinne tilbake ...
  • kirkelærer

    substantiv person som er definert som utformer av kirkens (grunnleggende, offisielle) lære ...
  • kommunard

    substantiv tilhenger av, deltager i Pariskommunen (revolusjonsråd som hadde makten i Paris våren 1871) ...
  • trylleformular

    substantiv formular brukt ved trylling, metode eller middel som kan (tenkes å) løse problemer på en rask og lettvint måte ...
  • kirkestrid

    substantiv strid, uenighet mellom kirkesamfunn (især i synet på autoritet og i sentrale teologiske spørsmål), strid, uenighet (særlig mellom konservativ og libera...
  • moderkirke

    substantiv kirkesamfunn forstått i forholdet til (et eller flere) yngre kirkesamfunn som er sprunget ut av det, jf. søsterkirke, Den katolske kirke (i dens forhold til andre kristn...
  • spraye

    verb sprute, sprøyte spray på, over, sprute, sprøyte et dekkende lag spray (på, over noe) ...
  • sakrament

    substantiv hellig handling gjennom kirkelig ritus, innstiftet av Kristus, innviet hostie sterk opplevelse eller betydningsfull handling som man oppfatter som hellig, opphøyet ...
  • gjensidig

    adjektiv som finner sted i samme grad fra begge parter, overfor hverandre jf. ensidig og innbyrdes, resiprok ...
  • avhengighet

    substantiv det å være avhengig, betinget av, jf. kausalitet, det å være avhengig av, ikke kunne klare seg uten, det å være (økonomisk) uselvstendig de...
  • bann

    substantiv det at noen utelukkes fra samfunnet og vies til Gud, særlig for å tilintetgjøres, utelukkelse fra kirken, utelukkelse fra et samfunn tvingende makt ...
  • messe

    substantiv katolsk gudstjeneste, protestantisk gudstjeneste, musikk til de faste, liturgiske tekstene i den katolske messe, (større) konsertverk (for soli, kor og orkester eller orgel) ti...
  • katolsk

    adjektiv alminnelig, som gjelder, hører til, er typisk for Den katolske kirke, katolikker eller katolisismenunert til forskjell fra evangelisk-luthersk, reformert ...
  • culpa

    substantiv (skyld i form av) uaktsomhet, til forskjell fra dolus, skyld ...
  • bot

    substantiv middel, forholdsregel som skal rette på noe, avhjelpe mangler e.l., ytelse (især i penger) for å sone, gjøre god igjen en begått urett, forseelse eller...

Viser treff 1 til 19 av 19 totalt