Det Norske Akademis Ordbok

gjensidig

gjensidig 
adjektiv
BØYNINGgjensidig
UTTALE[je`nsidi], [jensi:´di]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk gegenseitig; se gjen-
BETYDNING OG BRUK
om handling, forhold e.l.
 som finner sted i samme grad fra begge parter, overfor hverandre
 | jf. ensidig og innbyrdes, resiprok
EKSEMPLER
  • gjensidig hjelp
  • gjensidige troppereduksjoner
  • gjensidig respekt
SITATER
  • menneskene må gensidig lære at nedstemme sine fordringer
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 107 1877)
  • de søgte nu kun gjensidig at sætte mod i hinanden
     (Jonas Lie Rutland 263 1880)
  • der har mellem Norge og England været en gjensidig sympati
     (Morgenbladet 1932/609/1/2)
  • i narsissistiske kjærlighetsforhold skjer det en serie med gjensidige selvavsløringer
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 176 1986)
  • en dyp gjensidig mistillit mellom keiseren av Tyskland og kongen av England forhindret avspenning
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
  • det å skape gjensidig forståelse mellom frue og pike er vanskelig
     (Sigrun Slapgard Dikterdronningen 189 2007)
  • forholdet [mellom kristendemokratene og den katolske kirken] baserte seg på gjensidig avhengighet
     (Simen Ekern Berlusconis Italia LBK 2006)
UTTRYKK
gjensidig testament
jus
 testament hvor to (eller flere) personer (i Norge bare to ektefeller) i samme handling innsetter hverandre til arvinger
gjensidig bebyrdende kontrakt
jus
 | se bebyrde
gjensidig forsikring
forsikring
 forsikring hvor forsikringstagerne er solidarisk ansvarlige