culpa
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku´lpa]
ETYMOLOGI
fra latin culpa 'ansvar (for noe galt), skyld'
BETYDNING OG BRUK
1
jus
(skyld i form av) uaktsomhet
| til forskjell fra dolus
UTTRYKK
culpa lata
[ku´lpa la:´ta]
(fra latin culpa lata; annet ledd lata, femininum av latus, grunnbetydning 'bred; stor; utførlig')
(skyld i form av) grov uaksomhet
-
[en] udtalelse om, at skaden i en kvalificeret grad kunde siges at være bevirket ved en culpa lata(Morgenbladet 11.02.1891/2)
-
jf.latinen var ennå levende [i min studietid]: Jurister talte i rettssalen om culpa levis og culpa lata(Demokraten 20.11.1993/4)
culpa levis
[ku´lpa le:`vis]
(fra latin culpa levis; annet ledd levis, grunnbetydning 'lett; mild; ubetydelig')
(skyld i form av) simpel, alminnelig uaktsomhet
-
naar en novice under sangen faldt fortidlig ind eller smældte døren for haardt igjen, slap noget ned eller lignende, saa var dette en culpa levis(Klassekampen 12.10.1918/7)
-
jf.latinen var ennå levende [i min studietid]: Jurister talte i rettssalen om culpa levis og culpa lata(Demokraten 20.11.1993/4)
2
teologi
skyld
UTTRYKK
mea culpa
[me:´a ku´lpa], [me:`a ku´lpa]
(fra latin mea culpa 'ved min skyld'; uttrykket inngår
i den katolske syndsbekjennelsen)
1
teologi, kirkevesen, brukt
med direkte eller indirekte henspilling på syndsbekjennelsen
-
når Paven angrer handlinger som Den katolske kirken har begått i tidligere tider, slår han seg for brystet og uttaler: «Mea culpa, mea maxima culpa.» Det oversettes gjerne: «Ved min skyld, ved min aller største skyld.»(Aftenposten 20.09.2015/del 2/16)
2
i utvidet bruk, og ofte substantivert; brukt for
å uttrykke at skylden (kun) er ens egen
(innrømmelse av at en synd er begått) ved, gjennom ens
(egen) skyld
-
jeg ba ikke til Gud, fra meg kom ikke ett eneste mea culpa
-
[han] tidde stille etter å ha levert sitt mea culpa for Liv Marthe
-
jeg har vært en del av tidens tendens. Mea culpa!(Bergensavisen 04.10.2015/22)
felix culpa
[fe:´liks ku´lpa]
(fra latin felix culpa 'salige synd'; formuleringen er kjent
fra påskelovsangen (exsultet) som
synges påskenatt, hvor Adams synd erklæres lykkebringende fordi den
hadde forløseren Kristus som nødvendig konsekvens)
1
teologi, med henspilling på påskelovsangens
formulering og dens teologiske poeng
-
Jesus har gjort Adams synd til en «felix culpa – en lykkebringende skyld», og den største synden i historien, mordet på Jesus, er blitt til frelse for alle(St. Olav 1979/nr. 7–8/7)
-
korset og oppstandelsen betinger hverandre som lyset er betinget av mørket, og som dagens første lysning har natten som forutsetning. Derfor synger Kirken påskenatt: «Felix culpa! Å salige synd, som vant oss så stor en gjenløser. Sannelig: nødvendig var Adams synd, den som Kristi død har utslettet.»(Kirke og Kultur 1994/76 Anne Bente Hadland)
2
i utvidet bruk
noe negativt, skjebnesvangert som (i siste ende) fører
til et positivt, lykkelig resultat
-
Dante tar trojanernes parti. … Det gir Odysseus og hans krigskamerat en felix culpa: «salig skyld» i slekt med Judas Iskariots: Deres list bidro til Trojas fall og dermed til Romerrikets grunnleggelse