Det Norske Akademis Ordbok

bann

bann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; bannet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
bannet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ban:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt bann, fra gammelsaksisk ban 'befaling, forbud'
BETYDNING OG BRUK
1 
religionshistorie, bibelspråk
 det at noen utelukkes fra samfunnet og vies til Gud, særlig for å tilintetgjøres
; det at ting vies til Gud og unndras menneskelig bruk
SITATER
  • han har slått dem med bann og gitt dem over til slakting
     (Jes 34,2)
  • [Josva sa til folket:] ta eder … i vare for det som er bannlyst, at I ikke først slår med bann og så tar av det som er bannlyst
     (Jos 6,18; 2011: pass dere for det som er bannlyst, så dere ikke fristes til å ta av det)
2 
religion, (især tidlig) kirkevesen
 utelukkelse fra kirken
; utelukkelse fra kirkelig, religiøst fellesskap
; ekskommunikasjon
UTTRYKK
lyse i bann
 (jf. lyse og bann)
ekskommunisere
  • jf.
     
    de lyste kirkens ban over hver den som vovede at røre helligdommen
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 182 1872)
  • om jødiske forhold
     
    Spinoza tilhørte den jødiske forsamlingen i Amsterdam, men han ble snart lyst i bann og utstøtt på grunn av vranglære
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • paven fikk lyse i bann alt han ville, heretter skulle bispene bli nødt til å bo i ladegårder
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
  • Sverre kom i konflikt med presteskapet, og hele landet ble lyst i bann av paven i Roma
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
løse av bannet
oppheve bannlysningsstraffen, ekskommunikasjonen
  • han blev jo løst av bannet ved paasketid ifjor
     (Sigrid Undset Kransen 166 1920)
  • siden Erlend var blit løst av bannet, hadde der ikke været høgendesprest paa Huseby
     (Sigrid Undset Husfrue 37 1921)
det store bann
 (etter latin excommunicatio major; jf. ekskommunikasjon)
utelukkelse fra (den katolske) kirken, menigheten
det lille bann
 (etter latin excommunicatio minorexcommunicatio major; jf. ekskommunikasjon)
utelukkelse fra sakramentene
  • Deres Hellighet lyser meg i «det lille bann»? Spurte Anna med vantro stemme
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
2.1 
mest om eldre forhold
 utelukkelse fra et samfunn
; det å sette utenfor lovene
; eksklusjon (fra samfunn, fellesskap, allianse)
SITATER
  • overført
     
    I blomstre i den eensomhed, hvorhen jeg er forjagt i ban fra folket, fra min sol
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 318)
     | jaget i landflyktighet, forvisning
  • i bygden er vi sat i ban
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 241)
  • [prestegården] var lagt i bann av alt folket
     (Bernt Lie Mot Overmagt 245 1907)
  • han var dømt og satt i bann, lyst utleg blant menneskene
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
3 
overført
 tvingende makt
; tvang
; trykk
SITATER
  • det er vor vilje at reise av aag, … av fortidens bann det sidstfødte land
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 137 1919)
  • vi [er] under ban av strenge love
     (Arnulf Øverland Brød og vin 17 1924)
  • spillmennene rundt om i bygdene [var] alltid i musikkens bann, ustadige og lite dugelige til å klare seg i hverdagens slit
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 14 1948)