Det Norske Akademis Ordbok

trappist

trappist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; trappisten, trappister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trappisten
ubestemt form flertall
trappister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trapi´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk trappiste, etter navnet på klosteret La Trappe i Normandie; jf. suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
om utenlandske forhold
 medlem av en gren av cistercienserordenen, med svært strenge ordensregler for medlemmene og forbud mot å snakke
SITATER
  • trappistene regnes som den strengeste munkeordenen i den katolske kirken
     (Aftenposten 21.05.2011/53)
  • spøkefullt
     
    hun synger ikke, hun hvisker ikke, hun er trappist
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 132 1917)