Det Norske Akademis Ordbok

dørkarmen

25 treff

  • dørkarm

    substantiv karm omkring en døråpning ...
  • vinterfuktighet

    substantiv fuktighet i været, luften om vinteren ...
  • låsreile

    substantiv reile (i lås) ...
  • dørhengsel

    substantiv hengsel som dør er festet til dørkarmen i og dreier seg i ...
  • slagdør

    substantiv vanligste type dør, hvor dørplaten er hengslet til dørkarmen og slår, svinges utover eller innover til forskjell fra skyvedør ...
  • gloppe

    substantiv smal åpning, (berg)kløft, berghule ...
  • opprekke

    verb strekke (hånd, arm) i været, som er strukket i været, rakt opp ...
  • tilsynskomité

    substantiv komité som har tilsyn med noe ...
  • aposteriorisk

    adjektiv avhengig av erfaring ...
  • dobbeltdør

    substantiv døråpning med to dører anbrakt like bak hverandre, den av to dører som er satt til i dørkarmen innenfor (eller utenfor) den egentlige dør d&os...
  • post

    substantiv loddrett stolpe som dørkarmen er festet til eller som selv fungerer som dørkarm, loddrett støtte som tappes inn i øverste og nederste stykke av en vinduska...
  • spionere

    verb arbeide som spion, være spionse seg forsiktig speidende om ...
  • lillesøster

    substantiv yngre søster, til forskjell fra storesøster, jf. søster og lillebror ...
  • kul

    substantiv rund utvekst, rund forhøyning i terreng, jf. kulekjøring, øverste del av unnarenn, en slags poker jf. kule ...
  • kvekke

    verb fare sammen (av plutselig skrekk) ...
  • fals

    substantiv kant dannet ved ombøyning, brett på papir eller kartong, ombrettet papirstrimmel eller blad brukt ved innbinding, papir- eller lerretsstrimmel brukt til å feste l&...
  • knakke

    verb banke (gjentatte ganger) hardt og kort med knokene eller noe annet hardt, frembringe ved slike slag ...
  • rygge

    verb trekke seg bakover med ryggen, baksiden først, føre, styre (kjøretøy e.l.) bakover (med baksiden først) ...
  • allerede

    adverb tidligere enn nå, så tidlig som jf. i forveien, bare ...
  • splint

    substantiv flis, (spisst, skarpt) stykke (av f.eks. tre, stein, glass, metall) som er revet av, sprengt løs ved hugg, slag, støt, sprengning e.l., liten del jf. granatsplint, bensp...
  • trossig

    adjektiv som viser tross, som vitner om tross, gjenstridighet, uvilje, som ikke lar seg mestre, kontrollere, som rager høyt, fremstår som mektig, dominerende ...
  • dunke

    verb slå (en eller flere ganger) med eller mot noe hardt, slik at det gir en kraftig lyd, slå kraftig, gi fra seg lyd som ved slag slå, støte kraftig (med noe hard...
  • trå

    verb sette foten på gulv, jord (som avslutning på skritt, under gåing), sette fot (foran seg, på e.l.), sette foten på, sette, presse foten gjentatte ganger p...
  • skjære

    verb føre kniv, sag e.l. inn i eller gjennom (noe) for å snitte opp, dele over, dele opp eller skille fra, rispe seg, såre seg (med eller på en skarp gjenstand), v...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...

Viser treff 1 til 25 av 25 totalt