Det Norske Akademis Ordbok

trossig

trossig 
adjektiv
BØYNINGtrossig
UTTALE[trå`s:i]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med trassig; jf. tysk trotzig
BETYDNING OG BRUK
om person, dyr
 som viser tross
; som ikke vil adlyde
; gjenstridig
SITATER
  • en gammel trodsig buk
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 252)
  • et trodsigt barn
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 272)
  • han kunde aldrig få greie på henne, tråssig og sky som hun var
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 84 1889)
  • [han] havde siddet tvær og trodsig
     (Alexander L. Kielland Fortuna 200 1884)
om uttrykk, holdning
 som vitner om tross, gjenstridighet, uvilje
SITATER
  • [han] blev stående op efter dørkarmen, – ikke uden et trodsigt udtryk og med begge hænder i lommen
  • et trodsigt blink i øjet
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 378)
  • der [kom] en trodsig glød i hendes øie
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 278 1882)
  • [han] saa trodsig smilende ret frem for sig
     (Amalie Skram Samlede Værker II 504)
  • hun saa paa Erlend, bak hans trodsige mine, at han brændte av skam
     (Sigrid Undset Kransen 225 1920)
  • hun stirret trossig tilbake
     (Odd Selmer Og verden var som ny 147 1992)
som ikke lar seg mestre, kontrollere
; vill
; voldsom
SITATER
  • trodsige bølger
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 72)
  • to skotske bjergstrømme ere ikke trodsigere end to menneskers stridige luner
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 258)
  • et damehoved med uredt, trodsigt sort haar
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 440)
  • hvor dit tætte krøllede hår runder sig trodsigt om nakken
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 184 1873)
  • trossig vender [hun] det subdominatiske f-moll til f-dur
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
sjelden
 som rager høyt, fremstår som mektig, dominerende
SITATER
  • nærved [Fanaråken er] alt hvidt, sort, trodsigt, tindet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 45)
  • den ene arm [på furuen var] udstrakt saa vreden, knudret og trodsig som nogensinde
     (Jonas Lie Gaa paa! 335 1882)
  • 10–stavelsesverset [er] egnet til at bære en trodsig lidenskabelighet eller de særeste mollstemninger
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 65 1923)
  • den høie barm, der var sunket litt fra det trodsige brysthvælv
  • det slanke spiret på Bragernes nye kirke som struttet trossig til himmels
     (Geir Pollen Hutchinsons eftf. 115 1998)