Det Norske Akademis Ordbok

gloppe

gloppe 
substantiv
BØYNINGen; gloppen, glopper
UTTALE[glå`p:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt gloppa (i tilnavn); beslektet med glup
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 smal åpning
; sprekk
SITATER
  • det [var] ikke så stor gløppe mellom [døren] og dørkarmen
     (Aftenposten 1950/156/4/3)
  • så fullt av gløpper og sprekker var det i veggene
     (Glåmdalen 1971/109/5/5)
2 
dialektalt
 (berg)kløft
; gjel
SITAT
  • ei brei glyppe mellom to kampesteiner
     (Mikkjel Fønhus Jerv 65 1959)
3 
berghule