Det Norske Akademis Ordbok

gloppe

gloppe 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gloppen, glopper
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gloppen
ubestemt form flertall
glopper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[glå`p:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt gloppa (i tilnavn); beslektet med glup
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 smal åpning
; sprekk
SITATER
  • det [var] ikke så stor gløppe mellom [døren] og dørkarmen
     (Aftenposten 1950/156/4/3)
  • så fullt av gløpper og sprekker var det i veggene
     (Glåmdalen 1971/109/5/5)
dialektalt
 (berg)kløft
; gjel
SITAT
  • ei brei glyppe mellom to kampesteiner
     (Mikkjel Fønhus Jerv 65 1959)
berghule