Det Norske Akademis Ordbok

kvekke

Likt stavede oppslagsord
kvekke 
verb
BØYNINGkvakk, kvekket, kvekking
UTTALE[kve`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt hvakk, preteritum av *hvekka 'springe til siden, skvette'
BETYDNING OG BRUK
fare sammen (av plutselig skrekk)
; skvette
; kveppe
SITATER
  • det kvak lidt i Isak i det samme de kom igjennem døren
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 57 1879)
  • da kvakk han op av dvalen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 159)
  • [han] kvak for sin egen røst
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 143)
  • han kvak i da han hørte hende snakke
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 187 1919)
  • det tok urolige skridt ind i gangen, og hun kvak og blev spændt
     (Johan Bojer Samlede verker III 180)
  • han kvekker til
     (Dagbladet 1932/284/1/3)
  • [han] kvakk da han så henne
     (Vigdis Hjorth Gjennom skogen 90 1986)
  • jeg kvekker til av mormor som banker på dørkarmen
     (Iben Akerlie Sommeren alt skjedde 154 2022)