Det Norske Akademis Ordbok

rygge

Likt stavede oppslagsord
rygge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrygget, rygget, rygging
preteritum
rygget
perfektum partisipp
rygget
verbalsubstantiv
rygging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ry`g:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av rygg
BETYDNING OG BRUK
1 
trekke seg bakover med ryggen, baksiden først
; bevege seg baklengs
SITATER
  • slot over slot sig bygger! Hej, for en skinnende port! Stå! vil du stå! Det rygger længer og længere bort!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 64)
  • [hesten] ryggede op i veikanten
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 91 1883)
  • Søren Rømer rygget bakover
     (Bernt Lie Mot Overmagt 106 1907)
  • [kalvene] saa ned og rygget tilbake, som om de stod ute paa et stup
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 39 1917)
  • Sjur rygget unna
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 147 1919)
  • livsensræd jeg rygger i gru tilbake
     (Nils Collett Vogt Ned fra bjerget 147 1924)
  • jeg rygget enda noen skritt, hælen min traff dørkarmen og jeg mistet balansen
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
2 
føre, styre (kjøretøy e.l.) bakover (med baksiden først)
EKSEMPEL
  • rygge bilen inn i garasjen
SITATER
  • [han] ryggede hesten til høire
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 171)
  • [så] ryggede han slæden med hesten tæt indtil [løvladet]
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 160 1879)
  • jf.
     
    tar strupetak på Kjartan og rygger ham i veggen så øynene hans går i kryss
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • moren hennes rygget bilen ut av garasjen
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 79)
  • helikopteret rygger opp i himmelen
     (Marie Landmark Hendelser uten navn 5 2017)