Det Norske Akademis Ordbok

"bære i"

25 treff

  • medaljongportrett

    substantiv miniatyrportrett til å bære i medaljong ...
  • slirekniv

    substantiv (kraftig) kniv til å bære i slire jf. tollekniv ...
  • pochette

    substantiv liten, smal fiolin til å bære i lommen, i eldre tid brukt av danselærere i undervisningen ...
  • kalveben

    substantiv ben på kalv ...
  • øresmykke

    substantiv smykke (f.eks. ring, perle, dobb) til å bære i øret ...
  • hårkam

    substantiv kam til å bære i håret, for å feste det eller til pynt ...
  • bergskagge

    substantiv kagge til å ha (10–15 l) surmelk i og til å bære i rem over skulderen, og som på Røros hørte til bergarbeiderens utrustning for uken ...
  • armfull

    substantiv så mye som man kan bære i armene ...
  • skinnskreppe

    substantiv skinnsekk, lærveske til å bære i rem over skulderen eller med to remmer som en ryggsekk ...
  • skulderveske

    substantiv veske til å bære i rem over skulderen ...
  • kont

    substantiv (flettet) skreppe til å bære i rem over skulderen eller med to remmer som en ryggsekk jf. neverkont ...
  • ordensbånd

    substantiv bånd til å henge og bære en orden i, lite bånd til å bære i et knapphull e.l. som tegn på at man er dekorert med forskjellige ordener eller g...
  • håndveske

    substantiv (mindre) veske til å bære i hånden ...
  • ørering

    substantiv ring (eller annet smykke) til å bære i øreflippen ...
  • forgift

    substantiv gift ...
  • håndbagasje

    substantiv bagasje som man kan bære i hånden (og på fly ha med i kabinen), medfødte evner ...
  • håndkoffert

    substantiv mindre koffert som man kan bære i hånden ...
  • fly

    substantiv vid fjellslette dekket av reinlav, småkjerr e.l. ...
  • veske

    substantiv liten taske eller bag til å bære i hånden, oppbevare noe i, (dokument)mappe jf. håndveske, reiseveske, skoleveske, dameveske ...
  • skreppe

    substantiv skinnsekk, lærveske til å bære i rem over skulderen eller med to remmer som en ryggsekk, jf. ryggsekk, dame, teine på kvern ...
  • kløvje

    verb legge kløv på (hest eller annet lastedyr), legge, binde en kløv, føre i kløv, bære i kløv ...
  • dynge

    substantiv haug (av noe som er hopet sammen), søppeltømmingssted, stor mengde (av noe) ...
  • ende

    substantiv linje, flate eller punkt (og nærmeste stykke) som avgrenser noe i dets lengderetning, en(hver) av de (to) ytterste (og smaleste) delene av noe, bakdel, tau, især kort styk...
  • ord

    substantiv betydningsbærende, språklig enhet av lyder eller bokstaver, som i tekst er avgrenset av mellomrom, abstrakt enhet som utgjøres av en gruppe av ord med ulik, men bes...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...

Viser treff 1 til 25 av 25 totalt