kont
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konten, konter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konten
ubestemt form flertall
konter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånt]
ETYMOLOGI
fra finsk kontti
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
(flettet) skreppe til
å bære i rem over skulderen eller med to remmer som en ryggsekk
| jf. neverkont
SITATER
-
ta [kirkeklærne] med i sekk eller en kont
-
på ryggen bar [han] konten med tauverket, kniven og nisten(Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
-
i konten var både mat og klær og noen bøker han nødig ville miste(Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)