Det Norske Akademis Ordbok

avlat

avlat 
substantiv
BØYNINGen; avlaten
ETYMOLOGI
i denne betydningen eldre dansk form aflad, jf. norrønt aflát, verbalsubstantiv til avlate; i denne betydningen fra middelnedertysk aflāt (tilsvarer tysk Ablass), jf. middelnedertysk aflāten 'ettergi', grunnbetydning 'gi slipp på', jf. middelalderlatin indulgentia 'mildhet, føyelighet, ettergivenhet', se indulgens
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 det å avlate(s)
UTTRYKK
uten avlat
uavlatelig
; uten opphør
; ustanselig
2 
kirkevesen, i Den katolske kirke
 ettergivelse overfor Gud av timelig straff for synder etter at absolusjon er gitt
 | jf. avlatsbrev
EKSEMPLER
  • gi, få avlat
  • overført
     
    han sendte henne en blomsterbukett som avlat
SITATER
  • overført
     
    bibelfilmene behøvde ikke bare være en brysom avlat [for Hollywood]
     (Sigurd Evensmo Trollspeilet 52 1955)
  • avlat ble gjerne knyttet til almisser og gode gjerninger eller til valfarter til bestemte kirker og hellige steder
     (Sverre Bagge Mennesket i middelalderens Norge 136 1998)
  • han holder fram alle pengesedlene han har på seg, som en slags avlat
     (Jan Kjærstad Forføreren 157 1993)
  • der selve skriftemålets absolusjon er en ettergivelse av synderens skyld, er avlaten en ettergivelse av synderens straff
     (katolsk.no 31.10.2017)