Det Norske Akademis Ordbok

indulgens

indulgens 
substantiv
UTTALE[indulge´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin indulgentia 'skånsomhet, ettergivenhet; avlat', avledet av indulgere 'bære over med'; jf. fransk indulgence, tysk Indulgenz
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, om katolske forhold
 avlat
SITAT
  • han hadde været syk og hadde maattet faa fjorten dages indulgens
     (Sigrid Undset Korset 90 1922)