Det Norske Akademis Ordbok

"å ete"

19 treff

  • bjørkeknopp

    substantiv knopp på bjørketre ...
  • åtseldunst

    substantiv stank av råtnende kadaver, lik ...
  • hungrig

    adjektiv sulten ...
  • vargkjøtt

    substantiv ulvekjøtt ...
  • menneskekjøtt

    substantiv kjøtt av menneske ...
  • museunge

    substantiv unge av mus ...
  • fremture

    verb ture frem ...
  • sakesløs

    adjektiv som ikke har gjort noe han eller hun rettslig kan anklages for ...
  • underkastelse

    substantiv det å underkaste(s) ...
  • påskelam

    substantiv værlam som etter jødisk ritus blir slaktet og stekt helt kvelden før påskefesten, Kristus som frelsende offerlam, forsoningsoffer lam, lammekjøtt som ...
  • buk

    substantiv mageregion, tykt, utvidet parti på en muskel, utbuet del av tønne, krukke e.l., underside på flykropp, utbuet del av knivskaft (som fire av fingrene griper om), ut...
  • etse

    verb overflatebehandle, rense (metall eller andre faste stoffer) med kjemikalier (især syre), få til å gå i oppløsning, gnage seg sviende inn frembringe (te...
  • åt

    substantiv det å ete, gnage, bitende eller gnagende insekter, insektgnag på blader, sand, jord eller aske kastet på snø eller is for å få den til å ...
  • kost

    substantiv underhold med mat og drikke, matopplevelse(r) jf. sammensetninger som barselkost, fangekost, hverdagskost, julekost ...
  • rumpe

    substantiv bakdel (på menneske eller dyr), endetarm, bakside, bakdel av noe buksebak, hale (på dyr), hale som huldren og andre mytiske vesener tenkes å ha jf. kurumpe, muserum...
  • ferd

    substantiv (lengre) reise, jf. ekspedisjon, adferd, måte som noe utvikler seg på spor, far (etter dyr), jf. slagferd, følge av reisende, jf. brudeferd, likferd, det som man...
  • troll

    substantiv oftest stort, farlig menneskelignende vesen som holder til i berg, skog eller hav, fanden, figur (leketøy) som forestiller et troll, person (særlig mann) eller dyr som sk...
  • uten

    adverb, preposisjon og subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon), og (arkaiserende) konjunksjon på, ved utsiden, yttersiden, jf. utenbygding, utenfor, bortsett fra, med mindre, men (snarere) ...
  • støte

    verb (plutselig) stikke, renne, drive (især spiss gjenstand) (inn i, gjennom), behandle i morter (kraftig, plutselig) skyve, puffe, trykke deig sammen (slik at gass som er utviklet i...

Viser treff 1 til 19 av 19 totalt