kost
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kosten, koster 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kosten
ubestemt form flertall
koster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kost]
ETYMOLOGI
av norrønt kǫstr 'dynge av sammenkastede ting'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
haug, dynge (f.eks. av ved)
| jf. vedkost
SITAT
-
[han] reiser nu risveden i en stor kost mot gammevæggen
UTTRYKK
gå til kost
bli slitt, ødelagt