kost
substantiv
BØYNINGet / en
; kostet / kosten 
; kostet / kosten
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
kostet / kosten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåst]
ETYMOLOGI
av norrønt kostr 'kostnad, utgift', via middelnedertysk kost, koste, fra middelalderlatin costus (maskulinum), costa (femininum); jf. kost
BETYDNING OG BRUK
foreldet
bekostning
; omkostning
SITAT
-
en mann som på statens kost havde samlet ind urter og blomster der i dalen
UTTRYKK
kost og tæring
jus, om eldre forhold
erstatning for saksomkostninger når en sak blir avvist
eller når en av partene uteblir fra retten