Det Norske Akademis Ordbok

uthusene

16 treff

  • innehus

    substantiv våningshus til forskjell fra uthus ...
  • tunhevd

    substantiv hevd, gjødsel som blir liggende igjen i tun ...
  • sørpepytt

    substantiv sølepytt ...
  • folkestue

    substantiv bygning hvor tjenestefolkene oppholder seg jf. borgstue ...
  • folketun

    substantiv tun foran hovedbygningen (til forskjell fra tunet foran uthusene) ...
  • uttun

    substantiv eldre gårdstun som uthusene er gruppert omkring til forskjell fra inntun; jf. dobbelttun ...
  • fjellpike

    substantiv pike, jente som bor i eller er fra en fjellbygd ...
  • tilsnødd

    verb som er dekket med snø (særlig ved snøfall) jf. nedsnødd ...
  • stabbur

    substantiv bur, forrådshus på stolper ...
  • innkjørsel

    substantiv det å kjøre inn, åpning, port, vei hvor man kan kjøre inn jf. passasje ...
  • dokk

    substantiv senkning i terrenget omgitt av bakker og skråninger, grop i snø hvor pattedyr og fugler ligger om natten for å unngå varmetap, kløft i haken ...
  • uthus

    substantiv bygning, hus på gårdsbruk (i eldre tid også ved bygård) til å ha husdyr, avling, redskaper e.l. i, eller bygning ved hus, hytte til å ha redskaper,...
  • ruve

    verb være stor (i forhold til noe annet), ha stor betydning ...
  • knuse

    verb sprenge, splintre i små stykker (med slag eller trykk), tilintetgjøre, overvelde og lamme se også knusende, bli knust ...
  • vakt

    substantiv det å holde utkikk, passe på, være oppmerksom for å kunne hindre noe, beskytte, gripe inn, gjøre anskrik e.l., våking over en død fø...
  • pakke

    verb legge omslag (av papir, kartong e.l.) rundt (noe), legge (noe) som et (tett) omsluttende dekke eller lag (rundt noe(n)) (slik at det verner eller skjuler), samle (jern) til en pakke...

Viser treff 1 til 16 av 16 totalt