Det Norske Akademis Ordbok

uthus

uthus 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt úthús
BETYDNING OG BRUK
bygning, hus på gårdsbruk (i eldre tid også ved bygård) til å ha husdyr, avling, redskaper e.l. i, eller bygning ved hus, hytte til å ha redskaper, ved e.l. i
 | til forskjell fra våningshus, fremhus, innehus, hovedhus
SITATER
  • fjøsbygningerne og de andre uthus
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 413)
  • [på den andre siden av gårdsrommet lå en bygning] der benyttedes til udhuus
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 474)
  • røde uthus og hvite gaarder og graa stuer
  • flere av de mindre uthusene, deriblant vedskjulet, redskapsboden og stabburet
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • annekset er en del av uthuset, men har innvendig panel
     (Trude Marstein Egne barn 24 2022)
     | jf. anneks
  • jeg går inn i det innerste rommet i uthuset, her hvor all veden er
     (Trude Marstein Egne barn 196 2022)
dialektalt
 hus som står et stykke fra gården
sjelden
 avsidesliggende hus
SITAT
  • [enkelte] åpnet port-hus for sjøfolkene, som i Englands og Islands havner hadde lært slike ut-hus å kjenne
     (Sverre Steen Ferd og fest 84 1929)