Det Norske Akademis Ordbok

stabbur

stabbur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; stabburet, stabbur
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
stabburet
ubestemt form flertall
stabbur
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta`b:ur]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig opprinnelig stavbur; jf. stav
BETYDNING OG BRUK
bur, forrådshus på stolper
SITATER
  • [han] holdt paa at bære korn paa kværnen – fra staburet af
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 185)
  • gamle mærkelige stabure med snitværk
     (Jonas Lie Gaa paa! 8 1882)
  • mangle mad paa stabburet
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 346 1903)
     | være uten forråd av mat
  • fjøs og stald og stabbur
     (Gabriel Scott Blaaskjæl 252 1923)
  • flere av de mindre uthusene, deriblant vedskjulet, redskapsboden og stabburet, måtte ha blitt løftet hele av vinden og deretter ha blitt knust mot bakken
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)