stabbur
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; stabburet, stabbur 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
stabburet
ubestemt form flertall
stabbur
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta`b:ur]
ETYMOLOGI
trolig opprinnelig stavbur; jf. stav
BETYDNING OG BRUK
bur, forrådshus på stolper
SITATER
-
[han] holdt paa at bære korn paa kværnen – fra staburet af
-
gamle mærkelige stabure med snitværk
-
mangle mad paa stabburet| være uten forråd av mat
-
fjøs og stald og stabbur
-
flere av de mindre uthusene, deriblant vedskjulet, redskapsboden og stabburet, måtte ha blitt løftet hele av vinden og deretter ha blitt knust mot bakken