Det Norske Akademis Ordbok

innkjørsel

innkjørsel 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; innkjørselen, innkjørsler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innkjørselen
ubestemt form flertall
innkjørsler
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd kjørsel
BETYDNING OG BRUK
1 
det å kjøre inn
; innkjøring
EKSEMPEL
  • innkjørsel forbudt
SITAT
  • innkjørsel og plassfordeling [på Nytorvet] begynner kl. 7.30
     (Nationen 1931/191/6/6–7)
2 
åpning, port, vei hvor man kan kjøre inn
 | jf. passasje
SITATER
  • den første gård ved indkjørselen til bygden
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 166)
  • hun stansede ikke ved indkjørselen til fogedgaarden
     (Hjalmar Christensen Fogedgaarden 341 1911)
  • nedenfor indkjørselen … laa alle uthusene
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 131 1930)
  • en svart hund kom som skutt ut av en innkjørsel, løp gneldrende etter bilen
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • nabokona kommer hjem fra jobben til en nedsnødd innkjørsel
     (Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)