Det Norske Akademis Ordbok

"norsk språk"

24 treff

  • norskfilolog

    substantiv filolog med norsk språk og litteratur som emne ...
  • bukkebrek

    substantiv brek (som) fra en bukk ...
  • mellomnorsk

    substantiv norsk språk i perioden ca. 1370 – ca. 1525 (mellom gammelnorsk og nyere norsk) jf. gammelnorsk ...
  • nordnorsk

    substantiv norsk språk talt i Nord-Norge ...
  • norrønatunge

    substantiv norrønt, norsk språk ...
  • bumannsmål

    substantiv språk brukt av bumenn til forskjell fra samisk ...
  • norrøna

    substantiv norrønt (gammelnorsk) språk ...
  • s-verb

    substantiv verb som ender på -s i infinitiv uten å ha passiv funksjon, f.eks. synes, møtes, skilles, våres ...
  • høynorsk

    substantiv norsk språk i riksgyldig, landsgyldig form (uten dialektegenheter) jf. høgnorsk ...
  • høynorsk

    adjektiv riksgyldig, landsgyldig (uten dialektegenheter), ekte, opprinnelig norsk ...
  • salernitansk

    adjektiv som stammer, kommer fra (legeskolen i) Salerno ...
  • landsforrædersk

    adjektiv som innebærer eller kjennetegnes av forræderi mot eget land jf. landsforræderi ...
  • norskundervisning

    substantiv undervisning i norsk språk (og ofte litteratur) ...
  • mottaksklasse

    substantiv skoleklasse for asylsøkere og andre utlendinger som nylig er kommet til landet og trenger innføring i norsk språk (og andre nødvendige emner) før ove...
  • kjernevirksomhet

    substantiv den sentrale virksomheten i en bedrift, institusjon eller organisasjon jf. kjerne ...
  • dansk-norsk

    substantiv norsk språk med innslag av dansk, dansk skriftspråk brukt som skriftspråk i Norge ...
  • mellomspråk

    substantiv språk som i uttale, ordtilfang e.l. inntar en (formidlende) mellomstilling mellom (to) andre språk ...
  • norsk

    substantiv norsk språk, norsk språk og litteratur (og kultur) som fag i skolen og i høyere utdannelse ...
  • dokumentere

    verb bevise, underbygge, fastslå ved hjelp av dokumenter, bevise sin identitet skildre (i kilder, gjennom reportasje e.l.) jf. dokumentar ...
  • gammelnorsk

    adjektiv som gjelder, er typisk for norsk språk, kultur, samfunnsforhold i den norrøne perioden i Norge (ca. 800–1350), til forskjell fra gammelislandsk; ofte også ti...
  • eldst

    adjektiv som har høyest alder (av to eller flere), som i lengst tid har innehatt en viss stilling, rolle, som er blitt til i den tid som ligger lengst tilbake, som ligger lengst tilbake...
  • økosystem

    substantiv avgrenset område, miljø med alle de levende organismer som finnes der, jf. økoregion, helhet, nettverk av selvstendige aktører som virker sammen ...
  • norsk

    adjektiv som gjelder Norge og nordmenn, ...
  • utvikling

    substantiv det å utvikle(s), det å utvikle(s), det å utvikle(s)det å utvikle seg, det å utvikle seg, det å utvikle seg, gradvis, trinnvis endring som alminn...

Viser treff 1 til 24 av 24 totalt