høynorsk
substantiv
BØYNINGen / et; høynorsken 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
høynorsken
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd høy
BETYDNING OG BRUK
litterært
norsk språk i riksgyldig, landsgyldig form (uten dialektegenheter)
| jf. høgnorsk
SITATER
-
[statsmaktene har] fundet det nødvendig at stagge høinorskens udvikling ved at udrydde sprogfølelsen … hos landets rigsmaalstalende ungdom
-
korrekt høynorsk