Det Norske Akademis Ordbok

lufter

15 treff

  • solefallsvind

    substantiv vind som blåser opp ved solefall ...
  • sumplukt

    substantiv lukt av sump jf. sumpluft ...
  • dvergpuddel

    substantiv liten variant av puddel (28–35 cm høy), brukt som selskapshund ...
  • vindmann

    substantiv vindseil som samler opp vind og sørger for lufting (under dekk e.l.) ...
  • sveitserur

    substantiv ur fremstilt i Sveits ...
  • dalmatiner

    substantiv dalmatier, hund av en korthåret rase med hvit bunnfarge og svarte eller brune runde flekker ...
  • skattestreik

    substantiv det å gå til organisert unnlatelse av å betale skatt som protest mot noe ...
  • hundelufter

    substantiv person som lufter hund(er), går med hund(er) ute i frisk luft ...
  • jogger

    substantiv person som jogger, driver med jogging ...
  • buksebjørn

    substantiv hel, lukket (natt)drakt for småbarn, med ermer og bukseben som dekker føttene ...
  • kapriol

    substantiv sprang med utstrakte bakben og bøyde forben, kunstig, underlig, narraktig hopp eller sprang ...
  • lufte

    verb være i svak eller ujevn bevegelse, blåse svakt la få (frisk) luft, eller også ta med ut i frisk luft, slippe inn frisk luft, tilføre luft til (noe), sli...
  • puddel

    substantiv hund av en mellomeuropeisk rase med tett, krøllete pels, uselvstendig person kule som ved forfeilet slag kommer ut av banen ...
  • hytte

    verb verne, verne, verge seg (mot, for noe) ...
  • mene

    verb ønske å uttrykke, oppriktig, innerst inne, tenke (eller føle) (noe), si eller gjøre noe i en bestemt hensikt eller med en bestemt innstilling ha i sinne, ...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt